DEN FORSTE UKEN I COCHABAMBA.

Jeg er nå kommet frem til Bolivia- Cochabamba.

Byene er helt fantastisk flott, det er fjell rundt hele byen på en høyde opp mot 5000 m.o.h så det er ikke som i Norge der man har "høge" fjelltopper på kanskje 3000 meter..hehehe

Barnehjemmet som jeg jobber på Villa Porvenir , ligger ca 30 min med bil fra selve sentrum, så det er et stykke unna, men den kollektive transporten her i landet er kjempe bra. Det går busser hele tiden ned til byn, og det koster bare 1 Bol, Altså 0,80 kroner... så er ikke akkurat noe å klage over , kan man si.

Det er 16 barn her fra en alder fra 4- 17 år, kjempe søte , de smelter hjertet ditt med sine nydelige brune øyne og personlighet. De er barn som "skriker" etter omsorg og kjærlighet fra oss frivillige. Vi er de store heltene dere...

En av barna spurte meg om hva jeg spiste siden jeg var så innmari høg :) , for høyden på menneskene her nede er ikke akurat å skryte av , gjennomsnittet på menneskene er ca 1. 40 m.
jeg sa at jeg bare spiste grønsaker det var derfor jeg var så høg :) hehhe og de beit rett på, kanskje jeg fikk noen av barna til å spise mye sunnere. smert triks!!

I Cochabamba by finnes det 80 barnehjem , men de fleste blir drevet som en institusjon. Villa Porvenir som jeg jobber på er som en stor familie, der man skal få til å pleie forholdet mellom hverandre som en familie. Hanne lederen av barnehjemmet vil at barna skal ha en familie følelese, slik de kan føle at de er en del av noe.. For bakgrunnen til disse barna er helt grusomt..

da tenker man hvor innmari godt man har det i Norge, det er som vi alle har vunnet i lotto:)

Og jeg bor sammen med en av de andre frivillige Eli Grete, vi har en liten leilighet med egen stue ,bad og me deler soverom så det er jo rene luksusen :)

Jeg har begynt med spansk undervisning så jeg håper jeg greier å snakke spansk etter hvert, for dte er litt fælt å ikke kunne kommunisere skikkelig med barna, de snakker hele tiden spansk med meg , men jeg kan ikke alltid forstå hva de vil, så det er litt kjiipt. Og ikke minst jeg får ikke uttrykket meg skikkelig slik jeg har lyst til, får liksom ikke sagt alt jeg vil og hva jeg mener om ting. men det kommer nok etterhvert.

Bilder kommer senere......