INKACHAKA OG TOUNARI

fjellturer november :)

Søndag:

i månedsskiftet oktober- novmber .Søndagen var jeg ,Elisabeth og Eli - Grete med meningheten til Moises ( leksehjelpen som jobber på barnehjemmet) på "fjelltur til inkachaka. Me stod opp halv seks for å reise med minibuss i ca 3 timer, nedover mot jungelen... Det var kjmpe mange koselige mennesker som var med, noen av dem hadde vi vært å spilt dvolleyball med før Pedro, jonas og alejandro.me hadde mange leker i bussen , som me lekte for å fordrive tiden litt.. det var koselig alle var med både de gamle og de unge.

Det var litt dårligere vær lengre nede, me stoppet bussen og gikk litt videre oppover til et vann, der me spiste god mat og koste oss. me gikk videre nedover til djevelens øye. Me rett under i en elv, med alle klærne på, for å si det slik så ble vi heven uti... det var kaldt og godt i elven. Men skulle aldri ha badet for det fikk me igjen for senere, for hadde ikke med skifte. Så me måtte sitte 4 timer i bussen med kalde våte klær . Trodde jeg skulle dø av kulde...

På veien ned fra inkachaka så var det en STOR buss som kjørte rett foran oss som kjørte utfor veien.. Han som kjørte var full og trodde han greide å komme seg forbi noen biler som stod parkert langs veien, men feilberegnet... Så han kjørte utfor veien, det var ganske skummelt for han kunne ha drept alle som satt på. For bussen falt ikke på grunn av noen som var unna bussen. Vist den hadde falt, hadde den falt ned mange meter og drept alle sammen.

Så me ble 1 time forsinka. Men kom oss hjem til slutt. Kjempe sliten etter en lang dag, og i morgen skulle vi opp enda tidligere kl 4:50

Mandag:

Ungene har fri fra skolen og me har tenkt oss på fjelltur til Tonari som ligger 5032 m.o.h med noen av ungene og Moises.

Me startet kl 5, der me laget istand middag som me skulle ha med oss på turen deretter måtte ungen gjøre noen av pliktene sine. Me reiste kl syv med buss oppover fjellene, det tok en god stund med buss der me skulle kjøre oppover mesteparten av stigningen. Me kom til endes,

der me gikk til fots videre. Me gikk forbi to innsjøer, det var ganske tungt å gå. merket at hjertet slo ti ganger så fort og at jeg ble svimmel fort.

Noen stoppet ved den andre innsjøen mens vi andre gikk videre oppover fjellet. etter å ha gått i litt over en time kom me opp på en topp der det var mange hundre meter rett ned. Tåken kom kjempe fort så me såg plutselig ingen ting. Me bestemte oss for å gå ned til de andre å spise middag, for det hadde vært farlig å gått videre innover fjellene. Me besteg ikke Tonari, men var på en annen topp som bvar nesten like høg. Jeg var fornøyd, naturen der oppe var helt ubeskrivelig. Fantastisk:)

Maxi, Anai, Daniel, Ariel og Lydia var de ungene som var med på turen.

Utrolig flott tur, skal så opp igjen der.